Det samiske laksefiske-språket

Av Aage Solbakk

Stengselfiskets konstruksjon med noen av de samiske fagtermene. Illustrasjon: Mihkku Solbakk / ČálliidLágádus.

Tenk at de samiske ordene som beskriver buođđun – stengselsfisket – i Tanavassdraget kan være så gamle som 5000 år!

Dette gjelder blant annet ordene buođđu – stengsel, doaris – tverrstengsel, joddu – posegarn, fierbmi – garn og oazis – tverrstengsel.

Ordet fierbmi (vierbmi) er et ekte samisk ord og en fellessamisk betegnelse for garn.

I eldre tider laget samene helt og holdent garnene sine selv. Ordet gođđit, som betyr å binde fiskegarn (også veve), er et eldgammelt samisk ord.

Det eldste råmaterialet til å lage garn var trolig neslefiber (nesle: plante som på samisk heter gáskálas). Neslefiber – gáskálas – har vært brukt som tekstilmateriale mange steder i Europa og Asia. Urfolk i Sibir har opp gjennom tidene laget garn av nesletråd.

I 1914 ble det i ei myr ved Andrea, noen mil nordøst for Viborg i Russland, funnet en del redskaper som er fra eldre steinalder, cirka 4500 år før vår tidsregning. Her fant man rester av et garn laget av solid dobbel tråd. I tillegg fant man steinsøkk – gikta – og et lite trestykke – luovdi – til å feste i kanten av et fiskegarn for å holde det oppe i vannet. Funnet ble gjort i et område som er et gammelt samisk bosetningsområde. Man antar at garnet har tilhørt samene.

Man har også et annet samisk spesialord for garn. Det er juoŋas, som er et garn som er satt ut under isen. Verbet på samisk er juoŋastit, som betyr å fiske med garn under isen.

I nyere tid har samene byttet til seg eller kjøpt hamp – ruoivát (fl.) – av reisende handelsmenn til laging av garn.

Nesletråd

Garntråder funnet i ei myr ved byen Viborg i Russland i 1914. Pälsi, 1920.