Fjord

Foto: Frank Martin Ingilæ

For laksen er ikke fjorden det viktigste leveområdet

Norge har mange fjorder som er flere hundre meter dype. Lakseunger som er på vei til havet, og voksne lakser som er på vei tilbake til elva der de ble født, bruker bare de øverste meterne. Vannet her er ofte brakkvann. Det vil si at det er mindre salt enn vannet i havet, og mer salt enn ferskvann. Vanntemperaturen og saltinnholdet i vannet kan variere fra år til år og fra fjord til fjord. Overflatevannet i fjordene er ganske likt gjennom året – hvis vi sammenligner med forholdene i vassdragene.

Å spise eller bli spist

Lakseungene (smolten) vandrer ut om våren, med kamuflasje som er tilpasset livet i havet. De har mørk rygg og blank mage – nesten som en sild. Den mørke ryggen gjør det vanskelig for fiskespisende fugler å se dem når de svømmer over dype og mørke fjorder. Den lyse buken og de lyse sidene kamuflerer den mot rovfisk som kommer nedenfra og ser opp mot den lyse vannoverflaten.

Smolten oppholder seg bare noen dager i fjorden. De svømmer målbevisst ut mot det åpne havet. Den viktigste maten for smolt i fjorden er fiskeyngel. Voksne lakser som er på vei til fødeelva si for å gyte, stopper sjelden opp for å spise i fjorden.

Rask vekst i oppdrett

Oppdrettsanleggene langs kysten har tusen ganger mer fisk enn vi har villaks. Det liker parasitten lakselus. Lakselus smitter fra oppdrettslaks til villaks og kan skade og drepe smolt på vei ut i havet.

Laksen er særlig beskyttet i noen vassdrag og fjorder

Stortinget har gitt villaksen særlig beskyttelse i 29 fjorder. Disse kaller vi nasjonale laksefjorder, og her er det ikke lov å drive lakseoppdrett. Tanafjorden og Namsenfjorden er to slike nasjonale laksefjorder. Du kan lese mer om nasjonale laksevassdrag og -fjorder her.

color.jpg

Vann er litt salt

Vann består av en liten del salt (NaCl) i tillegg til molekyler sammensatt av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Andelen salt kan variere fra mindre enn 0,5 % (ferskvann) til 3,5 % (sjøvann). Salt gjør vann tyngre.

På fjordoverflaten er det ofte et tynt lag vann med lite salt. Det er en blanding av sjøvann og ferskvann. Dette vannet kaller vi brakkvann. Lenger ned er det «rent» sjøvann.


 
Øverst: Voksen hunn med eggstrenger. I midten: Voksen hunn uten eggstrenger. Nederst: Ung lus. Foto:  Thomas Bjørkan, Norsk Havbrukssenter, Brønnøy

Øverst: voksen hunn med eggstrenger. I midten: voksen hunn uten eggstrenger. Nederst: ung lus. Foto: Thomas Bjørkan, Norsk Havbrukssenter, Brønnøy.

 

Lakselus

Lakselus er et krepsdyr som lever på laksefisk (laks, ørret og røye). Den trives dårlig i ferskvann og ramler derfor av laksen i elva. Hvis laksen i elva har lakselus, tyder det på at den nylig er kommet fra havet. Forsøk i laboratorium viser at lakselus kan overleve på fisken i opptil 14 dager i ferskvann.


 

Smolten svømmer sammen

Når lakseyngelen har mistet parrmerkene og blitt smoltifisert, blir den sølvblank. Smolten samler seg gjerne i en stim og svømmer sammen med annen smolt ut av elva, gjennom fjorden og ut i havet.

 
LaksGasta Designhav