Tilbake i tid

Bålstekt Tanalaks.

Laksen og mennesket fikk begge sin nåværende form omtrent samtidig – for 40 000 år siden. Vi finner flere bevis på at mennesker har kjent til laksen lenge. Det første beviset er fra Frankrike og er omtrent 25 000 år gammelt. Det er et omriss av en laks i ei grotte. Da denne bergkunsten ble laget, var det fortsatt istid i Norge.

Så snart isen smeltet, og elvene ble dannet, kom laksen svømmende til Norge. Vi har bergkunst som forteller at folk hadde et forhold til laksen. Den eldste norske bergkunsten av laks finner vi i Alta. Den er 6000–7000 år gammel. At folk i steinalderen tok seg bryet med å male, risse og hugge ut laks, forteller oss at laksen var viktig for dem. Kanskje bergkunst av laks gav fiskelykke?

Laks – mer enn mat?

Mange steder var fisk det folk spiste mest av i steinalderen. Likevel ser vi ikke så mye fisk i bergkunsten. Fiskene i bergkunsten forestiller som regel kveite eller laks. Dette er fisk som det også i dag er stor stas å fange – og ta bilde av. Kanskje var det sånn i steinalderen også?

Fange laks til mat

Den første tiden ble laksen fanget i elvene og elveosene. Den ble fanget med lyster, og etter hvert med krok og forskjellige fiskefeller. Senere kom not, garn og stengsler. Etter hvert ble det utviklet redskaper som gjorde det mulig for folk å fange fisken i sjøen, og senere lenger ut fra kysten. Hvert år kom laksen feit, fin og tallrik tilbake fra havet, og den var forholdsvis lett å fange.

Fiske laks mest for spenningens skyld

På midten av 1800-tallet kom rike engelskmenn til Norge for å fiske laks, mest for spenningens skyld. Dette var starten på sportsfisket og en periode der nordmenn og engelskmenn delte mye kunnskap. «Engelsktiden» har satt sine spor. Vi driver fortsatt med sportsfiske etter laks og bruker fortsatt mange engelske navn og uttrykk knyttet til laks.

Laks i sagn og joik

Vi finner laksen i både litteratur og malerkunst. Den nevnes i norrøne og samiske sagn, det er laget joiker (samenes tradisjonelle sang) og skrevet dikt om laksen. Laksen er også avmerket på primstaver (gamle kalendere laget av tre), og vi finner den på samenes runebommer (tradisjonelle samiske trommer).

Visste du at……

For samene i Tanadalen har laksen vært særlig viktig. Laksefisket i Tana har lange tradisjoner, og laksen har vært en viktig matressurs.

Laksefisket og samekulturen er tett knyttet sammen. Flere steder finner vi hellige steder (sieidier) der det ble ofret for god fiskelykke. I det nordsamiske språket finner vi mange stedsnavn og forklarende spesialuttrykk knyttet til laks og laksefiske.