*En flott hannlaks i gytedrakt. Foto: Helge Skoglund.*

Gytelaks er laks som gyter, eller gjør seg klar for å gyte

Når laksen kommer svømmende inn fra havet og opp i elva, er den sølvblank. Etter at den har vært i elva ei stund, begynner utseendet gradvis å endre seg. Sølvglansen blir etter hvert borte, skinnet blir mørkere, og vi kan ane en begynnende krok på underkjeven til hannlaksen. Hannlaksen utvikler spermier, og hunnlaksen rogn. Det betyr at laksen gjør seg klar for å gyte.

Hannlaksen pynter seg mest

Sent på høsten, før isen legger seg, gyter laksen i mange elever. Da har gytelaksen pyntet seg skikkelig. Gytedrakten til hannlaksen er spesielt fargerik og flott. Hannen henter farge og energi fra fiskekjøttet. Skinnet blir rødlig, og underkjeven får en skikkelig krok. Kroken er godt egnet til å slåss med, og både fargen og kroken skal imponere hunnlaksen.

Hunnen blir ikke så fargerik i skinnet som hannlaksen. Hun blir mer brunlig. Men rognkornene får en klar oransje farge.

Skinnet på gytelaksen blir tykkere, og fiskeskjellene sitter fastere. Det er nemlig lurt å være hardhudet når man skal slåss og kanskje være i elva en hel vinter.

Gytelaksen bruker god tid på å gjøre seg klar. Etter å ha holdt seg forholdsvis rolig på samme sted, kanskje i flere uker, begynner den å lete etter den perfekte gyteplassen. Det er kamp om de beste plassene. Den sterkeste hannen er sjefen.

Hunnlaksen står for gravearbeidet

Rogna legges i en gytegrop, som hunnlaksen graver. Hun bruker halen til å grave og gattfinnen til å måle riktig dybde. Den tøffeste hannlaksen er straks på plass og befrukter rogna når hunnen slipper ut eggene. Hunnlaksen dekker rogna raskt med et lag grus.

Snikgytere

På gyteplassene er det alltid noen små luringer som vi kaller for gyteparr eller snikgytere. Disse småtassene er kjønnsmodne laksehanner som ikke har vært på næringsvandring i havet. De lurer seg frempå og er med på å befrukte rogna. De lever farlig og kan bli drept hvis de kommer i veien og blir oppdaget.

>> Les om rogn